Bullpoopie.

Jeg har en god venn - eller jeg hadde en god venn. Akkurat n s vet jeg ikke hva vi er.
Han har vrt en god bestevenn, hjulpet meg igjennom mye. Han har alltid vrt min 'wonderwall' jeg har alltid kunne lene meg p ham, uansett hvor mye dumt jeg hadde gjort. Han sttet meg alltid, om det s var med kritisere det jeg gjorde, og ga meg rd. Eller ved rose hva jeg hadde gjort riktig, og sagt at han kunne hjelpe meg om jeg noengang trengte det.
En dag ble det nok for han. Han ble kort, han unngikk meg. Det endte med at jeg konfronterte han. Jeg fikk hre ting jeg ikke ville hre. Han sa; ''jeg orker ikke mer''.
Det er ikke slik at jeg ikke har selvkritikk - s jeg forsto han jo ytterst godt. Jeg hadde presset han for langt med mine problemer - og opp det helevar han stormlst forelsket i meg. Jeg hadde presset han med det ogs, presset han i den forstand at jeg ga han forhpninger, jeg ba han vente p meg. Han sa at han inns at den eneste mten han kunne glemme forelskelsen ovenfor meg p, var holde seg unna meg. Unng meg - ikke ha s mye med meg gjre. Det gjorde vondt at han sa slike ting, jeg ville ha han der, og jeg visste ikke helt om jeg ville at forelskelsen skulle g over. S sta som jeg er, lot jeg han holde vedbesluttingensin. Men jeg visste at han er like sta som det jeg er, derfor ga jeg etter en uke senere. Jeg tryglet han om ta meg tilbake, jeg lovet at jeg ikke skulle dumpe problemene mine p han. Han svarte med at han synes det var det beste - han kunne godt vre vennen min, men han kunne ikke vre en av de nrmeste. Jeg tok i mot det tilbudet, fordi med meg selv kom jeg fram til at det var mye bedre ha han som en venn, enn ikke ha han i det hele tatt.
Etter en stund glemte han hva som hadde skjedd tidligere, og jeg latet som om jeg hadde glemt det. Men vi var vesentlig glade med hverandre. Det var rart forholde meg til han p den mten at jeg ikke kunne ske rd hos han.

Etter noen mneder ble det til at jeg fortsatte dumpe problemene mine p han, og han hadde forsikret meg om at det ikke gjorde han noe. Han hadde mistet forelskelsen sin ovenfor meg. Jeg burde vre glad, men jeg ble ikke det. Jeg ble redd, for at det var det eneste som hadde holdt oss sammen s lenge. Han fant nye jenter, som han fant interesse for - og jeg ble satt i skyggen. Jeg lrte leve med det, for han kom alltid tilbake nr det fucket seg opp med de jentene.
Etter en periode fikk jeg vite at hans seksuelle fantasier ovenfor meg, ikke hadde gtt over. Jeg ble glad, og forskrekket. Jeg tente/tenner ikke p han p den mten i det hele tatt. Han er bare en venn, ikke en fuckfriend, og ikke en kjreste. Han ville at jeg skulle bli hans frste ligg, han ville at hans frste gang skulle bli med en han virkelig likte veldig godt. Hvordan skal du fortelle din bestevenn at du ikke vil ligge med ham?
Det skal jo ikke vre slik at du m behve si til den som str deg nrmere enn noe annet at du ikke er seksuelt keen p dem. I ettertid har den tanken om at han bare utnyttet meg for komme innp meg, for sex - sltt meg. Jeg slr den vekk, og hper p at det virkelig ikke er slik situasjonen henger sammen.

Hvis det er en gud der oppe... Ikke ta i fra meg den eneste gutten som er nrmest meg. Ikke ta i fra meg den gutten som har vrt noe av det beste som har hendt meg p 5 r.
~ Eva

4 kommentarer

hmlp

20.aug.2010 kl.16:07

fint bilde!

Amalie *.*

20.aug.2010 kl.16:16

stili bilde da ;)

emilie

20.aug.2010 kl.16:27

god helg :)

annadaa

20.aug.2010 kl.21:25

du skriver bra! hper det blir bedre mellom dere to, om jeg kan si det snn. fint bilde :)

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Eva, Theresa, Hanna og Maria sittende bak et tre og hviske over hvor flt livet er.

Kategorier

Arkiv

hits