We are broken.

Har du noen gang elsket så mye at det har gjort vondt? Så vondt at du fant ut at du ikke tåler det lenger... At du rett og slett gjorde det om til hat. Ikke en liten hat følelse heller - men så mye hat at du har lyst til å ødelegge livet til den andre?
Du forelsket deg sakte men sikkert i starten, redd for å bli såra. Etterhvert virket det som om du ikke kom til å bli såra, så du lot følelsene ta overhånd. Og akkurat i det du kunne kjenne forelskelsen boble innvendig, og ta kontroll over hver eneste del av kroppen - så fikk du beskjed om at motparten ikke ville ha deg lengre. Du var ikke god nok - du hadde egentlig aldri vært god nok heller.
Du takler det hele ved å fornekte det. Leve på tanken om at han kommer til å komme løpende tilbake, så fort han har innsett hva han har mistet. Hvor lenge skal man leve på den tanken? Du lever med den en måned, kanskje to. Helt til du innser at han ikke tenker på deg i det hele tatt, han er for opptatt med å sjarmere hver eneste annen dame på denne jord. Da blir du sint - veldig sint. Du får lyst til å finne han og rive av han det perfekte håret, stikke ut de vakre blå øynene, slå i hjel de søte smilrynkene og de deilige leppene hans. Du vil rett og slett få han til å lide, like mye som du har gjort de siste månedene. Du vil ta i fra han, det han tok i fra deg. Hjertet ditt.

Jeg vet at jeg kom innpå han en eller annen gang. Jeg kom under det vakre, kalde utseende hans - jeg fant det man kaller følelser, og jeg vekket de til live. Det er det ikke tvil om - for jeg fikk han til å føle noe for meg. Han sa selv at han trodde at han elsket meg. Jeg vet han elsket meg...
Men et sted gikk det galt. Det gikk galt ved at han ikke ville føle noe, alt var så mye enklere når han ikke kunne føle. Ingen skyldfølelse, ingen tap, ingen forelskelser, ingen sjalusi, ingenting. Derfor dyttet han meg vekk.

En gang elsket denne gutten meg. Den dag i dag hater han meg.
Ja, du hørte riktig. Han hater meg..  Hvordan endte det slik? Det er jeg som skal hate han. For å ta i fra meg 'min første forelskelse', for at han lar meg vandre hvilløst omkring på jakt etter hjertet mitt. Jeg burde hate han - men like vel så gjør jeg ikke det. Jeg håper på tilgivelse, jeg krabber etter tilgivelse, for noe galt jeg ikke har gjort. Det eneste jeg kan unnskylde er at jeg lot han forelske seg. Men er det noe å be om unnskyldning for?

Jeg har selvfølgelig vært en bitch til tider. Jeg har gjort ting som jeg ikke er så veldig stolt over. Jeg sank ned på hans nivå - men jeg er også like simpel som han innimellom. Jeg vil bare ta hevn.

Øye for øye. Tann for tann.
~ Eva

5 kommentarer

DinaaWorld

21.aug.2010 kl.15:44

Ha en fin dag! ;D

♥ ISELIN

21.aug.2010 kl.15:54

Fin blogg , stå på videre og ha en fin dag videre :-D

emilie

21.aug.2010 kl.15:58

fint skrevet..
bra skrevet!

SILJE KRAMER

21.aug.2010 kl.16:39

Så bra skrevet !

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Eva, Theresa, Hanna og Maria sittende bak et tre og hviske over hvor fælt livet er.

Kategorier

Arkiv

hits