Live like there's no tomorrow!

For omtrent litt over to r siden skjedde det noe som fikk meg til sette pris p familien min. Vre glad i hvert sekund jeg fr med dem. Jeg hadde akkurat kommet meg hjem fra skolen. Det var mandag. Og denne mandagen var akkurat som alle andre mandager... slitsom og hpls. Til og med vret var i mot meg- det regnet. Himmelen pnet seg og regnet pisket mot rutene p stua. Noe fltes feil, veldig feil! Har dere noen gang hatt flelsen av at noe har skjedd? En ekkel flelse som ikke kan forklares?... Jeg hadde en snn flelse. Klokken hadde nrmet seg middagstider og pappa hadde enda ikke kommet seg hjem fra jobb. Plutselig ringer telefonen til mamma. Jeg kommer nok aldri til glemme ringetonen hun hadde, eller samtalen som fant sted. Pappa hadde blitt pkjrt, han hadde frontkollidert med en bil som kom i feil fil. Pappa kom syklende nedover i stor fart i det bilden traff han. Sjafren som kjrte bilen var beruset p piller og andre stoffer, blant annet hasj. Han stakk av fra stedet. Han lot pappa ligge der, alene og forlatt, bldene p bakken. Hvordan gr det an? Hvordan kan man la et usykldig menneske ligge p bakken, halvdd, for s stikke av? - Utrolig...


 

I to uker gikk jeg rundt grt og var redd. I to uker visste jeg ikke om jeg kom til ha en pappa mer i fremtiden. Panikken tok meg. Jeg kan rlig si at det er de to vrste ukene i mitt liv . Sykehusbeskene var det mest smertefulle. Bare det se han ligge der p overvkningsavdelingen, med ledninger stikkende ut av kroppen, med kjttsr, blmerker og skrubbsr fra topp til t - fr meg til grsse. Med syv brekte bein i kroppen, indre bldninger og skade p milten var det ikke store sjangser for overleve. Jeg er sjeleglad for at han, mot alle odds greide det. For at han var sterk nok. Jeg er glad for fremdeles ha en pappa i livet mitt.

N, to r senere er alt som normalt igjen. Fra ligge for dden, til komme seg p beina, til mtte lre seg g p nytt igjen... har alt endelig blitt bra. Ulykken har satt sine spor, og arrene kommer alltid til vre der for minne oss p at ulykker kan intreffe nr som helst og hvem som helst.

- Lev livet som om det skulle vre din siste dag. Man vet aldri hva morgendagen bringer!

~ Hanna

3 kommentarer

♥ ISELIN

30.aug.2010 kl.23:17

Det var eit godt ordtak .. huske mamma sa det te meg ein gong :)

<3Sol Corneelia

30.aug.2010 kl.23:46

Ojj. Bra at han greide seg da !

Gdot ordtak ! :)
sant , sant..

fyfaen. aner ikke hva jeg hadde gjort om det var min pappa som hadde komt i en ulykke.

det er helt forferdelig!.. huff..

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Eva, Theresa, Hanna og Maria sittende bak et tre og hviske over hvor flt livet er.

Kategorier

Arkiv

hits