Never hit 'em, never do nothing to hurt 'em ..

Jeg gikk gjennom litt gamle saker fra ungdomskolen her om dagen, og fant et dikt jeg hadde skrevet. Hadde helt glemt det, så synes det var litt moro å finne det igjen. Jeg har alltid likt å dikte og rime, det er liksom litt lettere å utrykke det man føler og mener gjennom dikting og skriving.
Diktet jeg skrev handler om mobbing, og hvor ille det kan gå når man er under gruppepress...



Han hørte stemmene hviske så stille,
men var det dette han egentlig ville?
Dette var farlig, men hva kunne vel skje?
Han greide å styre seg, han visste jo det..
Stirrig, stillhet og stygge blikk
Han følte han sto stille, men tiden gikk

Han løftet sin høyre hånd klar til et slag
han følte seg fri, et snev av behag.
Intensiteten økte, han følte en trang,
han følte han måtte slå atter en gang
Hjertet hamret som aldri før,
hodet verket, han følte seg ør
Han løftet hånden, slo så det sang,
ikke i magen, men hode denne gang.

Øynene skrek og rommet ble kalt.
Dette var slutten, slutten på alt.
Skrekkslagene fjes var alt han så,
gutten lå livløs på gulvet nå.
Hull i hodet, blodet rant
Det var som om selve livet forsvant.

- Svetten rant, rant som en foss,
nå var det slutt, han skulle aldri mer sloss...

~ Hanna

3 kommentarer

♥ monicabby

13.sep.2010 kl.01:08

likte diktet :D

Kai

13.sep.2010 kl.13:30

OMG! Dritbra dikt!!! Skikkelig flink jo! Skulle ønske jeg var like flink!

Delland

14.sep.2010 kl.07:46

Shitnice dikt :o

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Eva, Theresa, Hanna og Maria sittende bak et tre og hviske over hvor fælt livet er.

Kategorier

Arkiv

hits