Hjertet stoppet.

Jeg så han i dag, på t-banen. Han satt i vognen foran meg, jeg kunne stirre rett på ryggen hans. Han var den som oppdaget meg først, jeg merket bare at noen stirret på meg og tittet forsiktig tilbake - først var jeg usikker. Var det virkelig han? Kunne jeg virkelig ha så dårlig flaks? Jeg tittet nervøst og ofte på ryggen, helt til ryggen snudde seg igjen.. Det var han. Blikkene våres møttes i en stund som føltes som en evighet, men som i virkeligheten varte maks i noen sekunder. Hva blikket hans røpte? Fortvilelse. Hva blikket mitt røpte? Redsel.
Redsel for å merke hjerte galopere i brystet, redd for at det at hjertet faktisk galoperte betydde noe. Min holdeplass var fremme, jeg løp nærmest ut og la fort merke til at han gikk ut samtidig som meg. Takk Mr.Kjekk (medelev) for at han tilfeldigvis var på plassen der og da. Jeg stoppet han, prøvde å ha en mest mulig normal samtale med han - og håpet på at eksen min ville være borte innen det samtalen vår var ferdig.  Det var han.
Men det at hjertet mitt hoppet over et slag da jeg så han, og begynte å galopere igjen - plager meg.
La meg være i fred. Jeg vil ikke at du skal ha en effekt over meg lengre. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde møtt deg.

~ Eva

5 kommentarer

♥ monicabby

23.okt.2010 kl.00:53

ekser er noe dritt , iblandt.

t0nej

23.okt.2010 kl.01:46

du skriver utrolig bra !

Emilie

23.okt.2010 kl.02:29

du skriver så bra!!!

andreaaen

23.okt.2010 kl.10:50

du skriver sykt bra!

Cecilie

23.okt.2010 kl.14:46

du skriver bra !

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Eva, Theresa, Hanna og Maria sittende bak et tre og hviske over hvor fælt livet er.

Kategorier

Arkiv

hits