Forfulgt

Har du noen gang opplevd bli forfulgt av en fremmed? Det har jeg.

Jeg sto og ventet p bussen. Den kalde kveldslufta strk meg over kinnet og fikk hret mitt til blafre. Jeg dro skjerfet opp til haka og pakket meg ekstra godt inn i skinnjakka, som var litt for kald med tanke p at vi allerede var i november. Jeg hadde akkurat plugget inn I-poden min, og "Love the way you lie" strmmet inn i rene mine. Den deilige lukten av vinter fylte lufta. Jeg tok et dypt ndedrag fr jeg rettet blikket opp mot tabellen, som viste hvor mange minutter det var til bussen skulle komme. Den viste 6 minutter. Jeg puttet hendene i lomma og fortsatte hre p musikken som dundret inn i rene. Jeg rykket til i det jeg kjente en hnd p skulderen min. Jeg snudde meg brtt og tittet p mannen som hadde pirket p meg.
Mannen var av utenlandsk opprinnelse. Etter rynkene bedmme, tippet jeg at han var rundt 45 r. Han hadde sammenvokste yenbryn og masse hr p overleppa. De store gule tennene bredte seg ut i et sleskete smil. Han var litt hyere enn meg og de stramme klrne fikk valkene til bre seg enda mer ut. Hret l helt flatt - klistret inn til hodebunnen. Jeg s munnen hans bevege seg, men jeg kunne ikke registrere hva han sa. nden hans luktet forferdelig. Etter stanken bedmme, er jeg sikker p at han ikke hadde pusset tenner p en stund. Jeg dro pluggene kjapt ut av rene og sa litt nervst "h"
- Hvor mye er klokka? spurte mannen.
Jeg fiklet i lomma etter telefonen min. Omsider fikk jeg dratt den opp.
- Den er fem over 7, sa jeg.
Han smilte vennelig til meg og takket for svaret. Jeg puttet reproppene inn i ret igjen og plasserte hendene i lomma - de var kalde som is. Igjen kjente jeg en hnd p skulderen min - jeg snudde meg.
"Hva er det han vil n", tenkte jeg. Han har jo allerede spurt meg om klokka.
- Du var veldig pen, kunne hre den gebrokne, mrke stemmen si. Han gliste bredt.
Jeg smilte usikkert og fikk presset frem et lite takk. Jeg begynte bli nervs. Igjen snudde jeg meg vekk fra han. Jeg gikk et par skritt bort - han flyttet seg etter. Jeg merket at han s p meg. Jeg kunne merke de brune, stikkende ynene hans stirre p meg. Jeg tok en titt opp p tabellen igjen. 1 minutt. Han kom nrmere. Eller rettere sakt - Jeg kunne lukte at han kom nrmere. En eim av sterk svette fylte den kalde, klare lufta. Jeg rynket p nesa og hpet p at bussen min skulle komme. I yekroken kunne jeg se han. Han stirret p meg. Som om jeg skulle vrt en utstillingsdukke i et vindu. Han holdt blikket festet mot meg - bare meg.

En god flelse for gjennom kroppen min i det jeg s bussen svinge inn p holdeplassen. Jeg ventet litt for se om han reagerte. Mannen ble stende p det samme stedet, og jeg ble lettet over at han skulle en annen vei. - Jeg tok visst gleden p forskudd. I det jeg begynte bevege meg mot bussen, fulgte han etter. Han presset seg inn dra p den alt for fulle bussen. Han ble stende rett bak meg. Jeg kunne lukte svetten hans. Det var som om den bredte seg rundt meg, som en ryksky av giftige gasser. Han pustet med pen munn - nden hans gjorde meg kvalm. Jeg ville av. Jeg ville ikke st der lenger. Jeg prvde bevege meg lengre frem, men bussen var for full. Jeg var sjeleglad da holdeplassen min kom. Jeg plinget p knappen og banet meg frem mot dra. Jeg hoppet ut og kunne igjen kjenne den gode, klare nattebrisen rive i nesa. Det var blitt enda mrkere ute, og det svake gatelyset var tent. Bussen kjrte videre og jeg snudde meg for se om jeg trygt kunne g over veien. Det var da hjertet mitt stanset og hoppet over et slag. Jeg ble iskald. Det var som om jeg hadde lpt rett inn i en murvegg. I mrket kunne jeg skimte mannen fra bussholdeplassen. Han s p meg med det samme sleskete smilet. I all panikk begynte jeg smlpe hjem. Jeg kunne fremdeles merke de brune, stikkende ynene hans i nakken, i det jeg lp rundt svingen og ble borte.

Har du noen gang blitt forfulgt?
~ Hanna

6 kommentarer

Camilla Wolden

05.nov.2010 kl.21:53

h, s skummelt!!

anjaliksom

05.nov.2010 kl.23:01

:-O

elinechristine

06.nov.2010 kl.01:32

h sj, s ekkelt!

nei, ikke snn ordentlig, som jeg kan huske ihvertfall;s
Sv: Tusen takk for din kommentar :-)
Sv: Tusen takk for din kommentar :)

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Eva, Theresa, Hanna og Maria sittende bak et tre og hviske over hvor flt livet er.

Kategorier

Arkiv

hits