Du er ikke han, det er ikke noe håp igjen

Det er ikke noe håp igjen. Jeg må bare forstå det nå.



Da jeg kom ut av sykehuset var det som at jeg hadde fått en stor bitch slap i trynet, jeg hadde sett faren min gråte for første gang og nå kunne jeg virkelig ikke gjøre dette lenger, verken mot han, resten av familien eller meg selv. Jeg måtte slutte å gråte, slutte å stenge meg inne og terapien gikk bra. Jeg dro til psykolog, noe jeg alltid har hatet og selv om det ikke hjalp en dritt, hadde jeg fått alt jeg ville ut. Jeg slettet eksen min fra alt, alle vennene hans, alle bildene og brevene jeg har fått av han, jeg kastet alt som hadde med han å gjøre, det eneste jeg ikke kunne fjerne var tatoveringen og minnene oppe i hodet mitt.

Plutselig en dag snakket en gutt til meg på facebook. Denne gutten hadde jeg ikke snakket med eller møtt siden sommeren 2006, denne gutten er den vakreste gutten i Norge og jeg hadde alltid siklet på han selv når jeg hadde kjæreste. Jeg trodde aldri i livet at han skulle snakke til meg og hvertfall trodde jeg ikke at jeg kunne få han.
2 uker senere ble jeg pult oppover veggen av denne gutten. Jeg var lykkelig, jeg var fri. Jeg var endelig glad igjen, jeg smilte, jeg tenkte ikke på eksen min et sekund. Det er sykt hvor deilig det var å kunne ha sex helt uten følelser. Alt var bra.



Jeg satt med alle kortene, jeg visste at eksen min var inne på facebooken min hver dag fordi han hadde passordet mitt og han hadde aldri regnet med at jeg ville komme over han så fort. Jeg var så glad nå uten han og jeg visste at det såret han skikkelig. Jeg levde på det. Jeg levde på å prøve å såre han på den måten. Han visste om han jeg hadde pult, nå hadde jeg makten.

Det hadde gått to uker uten at jeg hadde snakket med eksen min et sekund. Men plutselig bestemte jeg meg for å dra på fest denne helgen og drakk for første gang på fire år. Jeg knakk, jeg ringte han. Han tok den ikke. Plutselig kom telefonsvareren hans på og jeg hørte stemmen hans for første gang på to uker. Det var da jeg følte at alt kom tilbake. Alle følelsene. Jeg måtte slutte dette, jeg skulle ikke kontakte han.

Jeg fortsatte kvelden med å sitte å sture inne på et rom å tenkte på han, så jeg bestemte meg for å ringe han digge jeg pulte forrige helg og en time senere var vi hos meg og holdt på igjen. Den eneste forskjellen var at jeg ikke klarte å nyte det denne gangen, jeg tenkte bare på eksen min, uansett hvor deilig denne gutten var så var han ikke han. Jeg kastet han ut og begynte å gråte. Ingenting hjalp, jeg klarte ikke å komme over han..



Jeg hadde løyet for meg selv i to uker og trodd at jeg klarte meg så bra. Trodd at det å komme over han var lettere enn jeg noen gang hadde trodd, men uansett hva jeg gjorde så hjalp det ikke.

Jeg ringte han i dag og han tok den. Vi snakket voksent og lenge og jeg fikk et håp om at det kunne bli oss to igjen. Jeg var så glad. Det skulle bli oss igjen. Helt til han sa det: "Vi kommer aldri til å bli sammen igjen etter du har pult han gutten, men jeg er glad vi er venner igjen".. To sekunder senere så jeg at han hadde tatt opp kontakten med hun jenta jeg alltid har vært sjalu på gjennom to år i forholdet vårt. Skulle han ta igjen? Hvorfor skulle han såre meg mer nå, jeg trengte ikke dette. Jeg hadde jo et håp.

Jeg ringte bestevennen hans senere på kvelden. Jeg måtte, bestevennen hans er så ærlig og jeg trengte dette nå. Og det var det jeg fikk vite at eksen min hadde sagt at han hadde aldri tatt en bedre avgjørelse enn da han slo opp og at han har det mye bedre uten meg nå. Vi kan aldri bli sammen igjen..

Jeg trengte kanskje å få dette på svart hvitt nå. Det er som at jeg har begynt sorgen helt på nytt igjen og må gjennomgå disse ukene igjen, bare på en ordentlig måte uten å lyve for meg selv at jeg har det bra. Jeg trengte kanskje å få vite en gang for alle at det aldri vil bli oss igjen. Og om det sårer? Ja det gjør det..

Beklager rotete innlegg, men hadde så mye å si nå.

- Theresa

Én kommentar

Kristin Daisy

30.nov.2010 kl.10:03

Ja var en god del å lese , men om jeg kan tenke meg rett så er det en god del bra å lese der ! :D

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits