Vinter, latskap og kalde tær!

Vinteren - den lange, kalde tiden med konstant mørke.

Jeg vet ikke med dere, men denne lange, tunge tiden stjeler all energien min. Jeg føler meg konstant trøtt. Uanett hvor mye søvn øynene får, finner man ikke viljestyrken til å dra seg ut av senga. Man føler seg hjelpesløs i kampen mot daffheten, og den latskapen  vinteren bringer med seg. Det eneste man vil, er å gjemme seg bort fra verden og de ulempene den fører med seg. Tanken på å gå ut i det iskalde været, er ikke spesielt fristende når senga kaller. Man må nærmest slepe seg ut av senga for å rekke skolen på morgnen.

Det hele starter med at vekkeklokka, brutalt, drar deg ut av den søte nattesøvnen. Du tenker at du bare skal ligge "litt til", men angrer fort på at du ikke sto opp før, når du må stresse deg i hjel for å rekke bussen. Du drar den slappe, søvnige kroppen ut av senga, og et ubehagelig støt brer seg gjennom kroppen i det gåsehuden sprer seg fra tærene og opp til hodebunnen. Med begge føttene godt plassert på det iskalde gulvet, stresser du for å finne noe å ha på. Du ender opp med å ta noe av de samme klærene som dagen før, i og med at du ikke møkket dem til. Vell ferdig påkledd og nysminket, gjenstår det mest tidskrevende - frokosten. Du grabber tak i det første du finner i håp om å spare litt tid. Frokosten, som er ment å være dagens viktigste måltid, blir forandret til et mareritt i det du klæsjer på pålegg og løper ut døra. Siden du allerede er for sen, glemmer du vantene dine i farta. Du blir dermed gående, med den tørre brødskiva i den iskalde hånda, som gradevis blir blå av kulde. I det du ser bussen kjøre i fra deg, sukker du irritert for deg selv, å tar en bit av den tidskrevende brødskiva som fikk deg til å miste bussen.
Låter kjent, ikke sant?

Nå må dere ikke få feil intrykk. Som alle andre årstider har vinteren sine positive sider. Julen er en av de kosligste tidene man har. Hvor enn man beveger den slappe kroppen sin, er det alltid en form for julepynt å finne, og stemningen er til å ta og føle på.

Jeg er et dåvendyr som konstant går rundt i halvsøvne.

~ Hanna

Én kommentar

theresekristina

03.des.2010 kl.19:48

Jepp :p

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits