All this time, you had it in you. But sometimes we all push.

Sorg, sinne, skyldflelse. Smerte.

Det er der hele tiden - men det er ikke alltid jeg vil fle det. Det er ikke alltid jeg vil vise det, det er ikke slik at jeg ikke vil vise det for alle andre. For det kan jeg rlig si at jeg driter langt faen i, unnskyld ordbruket, men det er for meg selv. Jeg vil ikke vre svak for meg selv. Jeg har hatt en hard oppvekst, og tro meg - her er det ikke snakk om at jeg ikke fikk 30 presanger p julaften, her er det faktisk snakk om noe vesentlig strre enn det. Og i gjennom hele oppveksten s har det vrt slik at jeg har vrt den eldste, og den som alltid skal vre den sterkeste.
En gang i tiden var jeg den sjenerte jenta p bakerste rad som ville alle mennesker godt - og kunne ikke gjre noen vondt. Jeg ville ikke gjre noen vondt, det l ikke inne i meg. Jeg ville bli en lrer, jeg ville gjre verden til et bedre sted. Jeg kunne ikke skjnne hvorfor det var krig i verden. Hvem ville virkelig gjre noen andre mennesker vondt?

Etter en stund med smerte, en stund der du m vre sterk, der du m se de rundt deg lide, der du m se hele systemet svikte p deg. Det er etter den stunden at du forandrer deg. Blir til et annet menneske. Du blir ikke til et godt menneske, du blir til et drlig et. Du blir fylt av smerte, du blir fylt med raseri. Du vil ikke annet enn ta igjen p alt det verden har servert deg. Det er s mange ganger at jeg er s egoistisk og tenker; 'Hva har jeg noen gang gjort for fortjene s mye vondt?' For jeg lurer virkelig p. Hva var det jeg gjorde? Som gjorde at jeg fortjente se mine nrmeste ha det s vondt at de svidt kom opp om morningen. Hva gjorde jeg galt?
Var det det at jeg var s snill, s naiv - er det grunnen til at jeg er blitt den jeg er.

Jeg fr bestandig hre; Eva, du er s sterk! S flink. Du tar deg alltid av ting.
Nei. Jeg tar meg ikke av ting, jeg er blitt til et egoistisk vesen. Og dette kan jeg love deg er vondt innrmme ovenfor seg selv.

Jeg er blitt til et menneske som alltid er irritert. Som brer et nag som jeg ikke vet hvor tilhrer. Jeg brer et nag jeg ikke vet hvem jeg skal bruke p. Jeg tror ikke jeg er helt i stand til fle lykke. Jeg liker tro at jeg gjr det da - at en dag s vil alt vre verdt det. At alt har sin mening - og at det er ikke bare for morro skyld at jeg ble plassert her for oppleve alt det vonde. Jeg hper det virkelig..
~ Eva.



n kommentar

Lena Marie

11.des.2010 kl.07:17

Kjempefint innlegg!

Hper det ordner seg for deg :-)

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits