Du tå, du tå.. nå blir du gul og blå!

Ok. Nå har jeg vondt.

Siden jeg først er i gang med å skrive, kan jeg likså godt klage litt.
Dere kjenner alle til den følelsen når dere smeller tåa bort i noe? Den lille smertebølgen som farer gjennom kroppen, når dere er så uheldige å deise bort i bordbenet?
Jeg kjenner til den følelsen så ALT for godt. Ikke nok med at jeg slår meg hele tiden... Det er alltid den høyre lilletåa som er spesielt utsatt for denne "volden". Hvorfor må det alltid være en eller annen form for kant i veien?

Jeg har bodd på samme sted nå i 18 år. I 18 år har traska rundt i dette huset. Jeg kan nok tørre å påstå at jeg kjenner hver krik og krok like godt som min egen bukselomme. Men til tross for mine 18 år med erfaring, er det som om møblene stadig flytter på seg. På en eller annen underlig måte smeller tåa inn i det første den ser. Det er som om tåa mi er en liten magnet som trekker til seg alle andre store gjenstander rundt seg.
Denne stikkende smerten får deg til å nærmest legge deg  ned på gulvet, å presse den forslåtte tåa mellom hendene dine.
Høres kjent ut, right?

Ikke nok med at den stakkars tåa blir slått daglig, den har også blitt deformert. Alle disse slagene har gjort tåa mi... skeiv. Herlig! Når jeg først skal få et handicapp, er det møblene sin feil. Yey, go me!
Andre får et realt ballespark eller et bitchlap i ny og ne. Mens jeg... jeg må bøye meg i støvet for kjøkkenbordet og møblenes onde vrede. Er det nå jeg skal innse at jeg er litt pinglete av meg?

~ En fortvilet Hanna

Én kommentar

Christina Mathiassen-Hafstad

14.des.2010 kl.19:57

Jeg bruker også alltid og knalle tåen borti en kant ellernoe det er så ont! :/

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits