You and me can write a bad romance...

Før jeg rakk å se hvem som ringte, tok jeg telefonen opp av lomma. Det gikk kaldt nedover ryggen min, da jeg skjønte at det var x'en min sin stemme i den andre enden. Hva ville han nå?
Han insisterte på å få møte meg, han sa det var viktig. Litt tvilende sa jeg at jeg kom innom en superrask tur, før jeg skulle videre. Jeg hoppet på første trikk og lurte veldig på hva det var han ville denne gangen. Å sitte på trikken opp til han, som jeg gjorde da vi var sammen, føltes utrolig rart.

Jeg tittet opp på ringeklokka hans. Hjertet hamret litt fortere enn tidligere, i det jeg ringte på. Døren åpnet seg, og jeg gikk inn i leiligheten. Ting hadde endret seg siden jeg var der sist. Det var veldig ryddig der, noe det ikke hadde vært før. Han kom smilende mot meg og ga meg en hei-klem. Jeg sa at jeg hadde dårlig tid og at jeg måtte forte meg videre - jeg skulle sitte barnevakt for to tvillinger. Han bøyde seg og dro frem noe fra under bordet. I hendene holdt han en pose. Jeg så litt skeptisk på han i det jeg rakte ut hånda og tok tak i posen. Det lå en julegave der. En rød gave med en svart liten sløyfe på. Jeg fikk en liten klump i halsen. Han hadde ikke trengt å gi meg en julegave. Før jeg rakk å si noe, åpnet han munnen å sa "God jul, jeg er fremdeles glad i deg". Panikken tok litt overhånd. Jeg ga han en klem og fikk presset frem et lite takk. Jeg sa God Jul og takket enda en gang, i det jeg gikk ut døra. 

Jeg hadde lovet å ikke pakke den opp før jul, men jeg kunne ikke dy meg. I det jeg satte meg på bussen dro jeg av papiret. Det var en liten eske, jeg løftet lokket. Til min store overraskelse lå det enda en innpakket gave der. Han hadde vært smart å pakket den godt inn, så jeg ikke skulle skjønne hva det var. Jeg kunne se på størrelsen at det garantert var et smykke. Jeg dro av papiret og åpnet Bjørklund esken, og som gjette, lå det et smykke der. Det var utrolig fint. Jeg ble sittende å stirre og måpe inne på bussen. Det skinte og glitret av det. Det det så ikke rent billig ut heller. Klumpen i halsen vokste. Han prøvde virkelig hardt å få meg tilbake, noe han hadde gjort de siste månedene.
Jeg vet det ikke kom til å bli oss to igjen. Ikke fordi han ikke vil, men fordi jeg mest sannsynelig har følelser for en annen. Skyldfølelsen slo for alvor inn, den går ikke vekk.
Jeg trøstet meg selv med at det var han som hadde fucka det opp mellom oss, at det var han som hadde vært utro to ganger. Det var han sin feil at ting var som de var.. Det hjalp ikke. Klumpen i magen er visst kommet for å bli.

~ Hanna

5 kommentarer

HENRIETTE

22.des.2010 kl.20:14

jeg har også pakket opp pakker jeg har fått skyldfølelse av, men det er en god stund siden, da :)
Kjipt... virkelig kjipt.. uff

ceciliehk

22.des.2010 kl.20:19

skyldfølelse suger... :p

♥ hanna gulbrandsen

22.des.2010 kl.20:25

Så kjedelig!

emiliegillebo

22.des.2010 kl.20:44

så kjedelig! :/

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits