Vet du egentlig hvem jeg er?

Selv om et nytt r er begynt s er det veldig mye gammelt som ligger igjen - mye som er vondt.
Det at faren min kan vre et kynisk svin innimellom, det er vel ingen hemmelighet. Det trenger jeg ikke legge skjul p. Derfor har jeg vanskligheter med fortelle han ting. Alt fra store ting til sm og uviktige ting. Jeg greier ikke f det fram, og hvis jeg skal legge det p tungen merker jeg at hjertet ker rytmen, og hendene skjelver. Jeg blir s nervs, og nr jeg endelig har ftt sagt det jeg vil si, s hoper trene seg opp - til og med fr han i det hele tatt svarer. Og akkurat i det han pner munnen sin faller trene mine sakte nedover...
Han har aldri skadet meg, han har aldri sltt meg - jeg har egentlig ingen grunn til vre redd han, ingen grunn til grte. Jeg har opplevd voldelige farsfigurer i oppveksten, men han har aldri lagt en hnd p meg. Selv om han har skreket til meg, og slengt ting som en datter aldri kan glemme at hennes far har sagt.

S, jeg gjemte karakterkortet mitt - sa at vi ikke fikk det tilbake fr frste skoledag. Han gikk p, og jeg trodde at jula mi skulle bli fin, og uten kjefting og spydige kommentarer fra min far. Karakterkortet mitt er nemlig ikke noe vre stolt over. 2,4 greide jeg f i snitt. Det laveste jeg noen gang har ftt. Jeg har bare hatt problemer med konsentrere meg i det siste - og det viste seg godt p karakterkortet.

De to frste fridagene virket fine, ingen kjeft fra min kjre far. Men nr endelig julaften var kommet, og vi skal liksom leke en lykkelig familie... Da kommer hans frste ppekning. Han kjefter (jeg husker ikke hvorfor han kjeftet). Men han kjeftet. Resten av romjulen var det ikke mye til kjefting. Men n er han forbanna, pga karakterkortet. Jeg gjr alt for prve f han i godt humr, unngr og egentlig si mine egentlige meninger. Unngr vre meg selv, for at han skal slutte kjefte p meg. For at han skal godta meg. Men ingenting er noengang bra nok, uansett..

Det er flt nr din egen far ikke vet hvem du egentlig er...
~ Eva.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits