Jeg er fremdeles redd.

Har du noengang opplevd at du rett og slett blir redd for en person du har kjent lenge, at du ser en ny, helt jvlig side ved en person? Det har jeg, med en som sto ganske nr meg. Eks-stefaren min.

Det var i 3. klasse, og jeg hadde hatt en helt forferdelig dag. Jeg hadde kranglet med noen av mine beste venner om noe s tpelig som plukke bringebr fra naboens hage, jeg hadde mistet et par sko, blitt plassert i en spesial-gruppe p skolen, og nr jeg kommer hjem, fr jeg vite at familien(jeg, mamma og min davrende stefar) skulle p fisketur. Jeg likte ikke fisking, jeg var forbanna, og jeg ville bare sitte hjemme og spille gamecube for f tankene p noe annet. Det taklet selvflgelig ikke stefaren min, som ble helt gren.


I begynnelsen var det ikke s ille, da bare snakket han rolig og forklarte at han og mamma hadde veldig lyst til dra p en fisketur, og at jeg mtte bli med fordi jeg ikke kunne vre alene hjemme. Nr jeg da sa at jeg ikke skulle p noen fisketur den dagen, ble han ekstrem. Han begynte skrike, han kalte meg en drittunge og han kastet en tom rykpakke p meg. Jeg la meg i sengen og begynte grte, og mamma prvde roe han ned. Da begynte han skrike p mamma, og det godtok ikke jeg!

Hvordan VGER han jvelen skrike p mamma for noe jeg har gjort?! Jeg lp bort til han og slo han, og skrek at han ikke skulle snakke snn til mammaen min, men det hjalp sklart ikke. Han dyttet meg bort til senga mi, og jeg la meg ned og grt enda mer. Han fortsatte skrike til meg, og trodde visst at det kom til f meg til vre stille, ettersom han skrek at jeg skulle slutte grte. Nr mamma etterhvert ogs begynte grte, ble det nok for han, og han gikk til stua, dro min kjre gamecube ut av TVen, og kastet den ca 10 cm over hodet p meg. S tok han med seg en rykpakke, en lighter og bilnklene sine, og var borte i to dager.

Fr dette skjedde, likte jeg han faktisk. Jeg s p han som en hyggelig, kul fyr, og jeg likte han. Han var en person jeg kunne fortelle stort sett alt, og jeg s p han som en god venn. Han hadde aldri skreket til meg fr, selv nr jeg hadde gjort noe galt. Ganske hissig, det var han, men han ble aldri veldig sur fr denne hendelsen.

Etter dette, har jeg hatet han hvert sekund av livet mitt. Han var en tyrann som skulle kontrollere alt i livet til meg og moren min. Og jeg var redd han. Jeg angrer fortsatt p at jeg ikke sa i fra til mamma, jeg skulle ha sagt i fra, hun hadde helt sikkert hrt p meg, og vi hadde sluppet bodd med den jvelen i 7 r.

Det verste er at jeg merker at jeg fortsatt er redd for han. Tanken p han gjr at jeg blir sint og usikker. Jeg har enda ikke skjnt at han er ute av livet mitt, han kommer aldri mer til gjre meg eller mamma noe, selv om det er gtt tre r siden det ble slutt mellom han og mamma p ordentlig. Og det gjr at jeg fler meg svak.
// Kasper- gjesteblogger.

n kommentar

helenaahs

13.jan.2011 kl.14:20

utrolig fin header :)

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

17, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits