I shot for the sky, I'm stuck on the ground...

"Jeg hater deg! Jeg skulle nske du var d."... er vel de setningen som bir sakt mest her i huset. Innenfor disse fire veggene er "horebokk, ludder og drittsekk", en del av den dagligdagse talen.
- Hvorfor?
Fordi mine foreldre ikke lenger takler nrvret av hverandre. I nesten 25 r har de holdt sammen. P disse tirene har de vrt gjennom oppturer, nedturer, latter, grt, bilulykke og rettssak sammen. Hvorfor fortsette krangle, skrike og kjefte p hverandre etter ha vrt gjennom alt dette? Etter ha opplevd s mye, skulle man tro bndet mellom dem ble sterkere. Er det ikke nok, er det ikke nok f kjrlighet og varme av hverandre? ... Tydeligvis ikke i denne familien.

Jeg er 18 r. P disse 18 rene av mitt liv, har jeg vrt som en mamma for mine egne foreldre. Jeg, som er ment for vre den mest barnslige og unge i familien, har de siste 5 rene tatt over foreldrerollen. se moren sin drukne i sine egne trer og ssteren sin sitte grtkvalt i gangen, er en ting. Men nr man til stadighet fr se faren sin, mannen i huset, som alltid er s barsk og tff, skjelvende og grtende p kjellergulvet, fr det virkelig tankene til svinge. Hvorfor kan ikke vi ha et normalt familieforhold? Vennene mine kjenner bare til den overfladiske stemningen. Den kvalme, overfladiske stemningen som fr alt i denne familien til virke s forbanna perfekt. Jeg blir kvalm av det. Det er et ftall av mine venner som har sett hvordan min familie er under denne falske overflaten. Eva er en dem.

Uansett hvor mye saklig jeg sier og unasett hvor mange gode argumenter jeg har, kommer jeg aldri til ordet. Stynivet er konstant hyt og stemmen blir sr hver gang jeg m skrike for komme gjennom den tykke veggen av drittslenging og drapstrusler. Jeg orker det ikke mer. Jeg er slilten av vre en mor for mine egne foreldre. Jeg er lei av alltid g i mellom, av alltid oppfre meg som den mest modne. Jeg er lei av vre sterk. Av late som om jeg lever p en rosa sky langt opp i himmelen, nr alt jeg egentlig vil, er legge meg ned grte - forsvinne fra verden. Ialfall for en time eller to, til alt har roet seg ned og det "perfekte", overfladiske familieforholdet er tilbake. Jeg har foresltt alt. Jeg har bedt dem g til rdgiver, de har skaffet seg psykolog.. jeg har til og med bedt dem g hver sin vei. Ingenting fungerer. Kranglingen blir mer og mer intens, og styvolumet ker til stadighet.
Jeg fler meg hjelpesls.

I shot for the sky
I'm stuck on the ground
So why do I try, I know I?m gonna to fall down

~ Hanna

5 kommentarer

Line Cecilie Larsen

15.jan.2011 kl.17:52

hm, oi. det fortjener virkelig ingen av dere.ingen fortjener det.. vet ikke hva jeg skal si jeg.. men du skriver utrolig bra!

Tina Adele

15.jan.2011 kl.22:50

, ingen fortjener snn :( enig med hun over, vet ikke hva jeg skal si.. hper virkelig ting roer seg litt hvertfall!

jeg elsker bloggen deres, mten dere skriver p er s bra :)

camilla

15.jan.2011 kl.22:58

jeg kan fortelle deg en ting, og det er at du ikke er alene selv om det fles snn noen ganger.

Line Cecilie Larsen

15.jan.2011 kl.23:10

sv// jeg er litt dum, men hva mente du/dere? :-)

EMILIE HEXEBERG

15.jan.2011 kl.23:45

du er ikke alene :(

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

18, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits