Feig

Ja, jeg vet det! Jeg har hørt det minst tusen ganger, og får mest sannsynelig høre det minst tusen ganger til. Hanna er dum, dum som et brød -en amøbe uten hjerne.

I går var det Valentinesday, dagen hvor kjærleiken liksom skal springe ut å blomstre for fult. Siden gjengen min og jeg er en gruppe fucked up mennesker, uten annet sosialt liv enn hverandre... feiret vi denne dagen med alkohol, juice og nøtter. Ja, du hørte riktig. Happy Valentine folkens!

Senere på kvelden fikk jeg en nok så uventet telefon. Det var x'en som ringte. Du vet.. Han som har vært utro to ganger og desperat prøver å få deg tilbake igjen, for å vise at han har forandret seg.
Normale mennesker ville nok ha bedt personen dra til helvete, men hva gjør Hanna? Hun tar den og er like snill som hun alltid er. Hun blir bedt med ut på middag på Fridays og takker pent ja. Men en mixa følelse i magen, drar hun på seg klærene og tar bussen ned til aker brygge. Hva skjedde videre, sa du?...
Jo, vi spiste, på han sin regning selvfølgelig! Det mest skremmende av alt, var at det egentlig var veldig koselig.
Etter maten dro vi hjem til han, vi så film. "I love you Phillip Morris". Veldig morsom film!
Det ble sent og endte med at jeg sov der. Selv om alle i hele verden mener det er alt for feil, føltes det ikke sånn. . Det skjedde ingentig bortsett fra et lite kyss i ny og ne. Skal jeg være helt ærlig, var det koselig det også.

Tanken på å fortelle om dette til vennene mine, skremmer meg. Jeg er så syklig redd for hva de kommer til å si, at jeg heller er villig til å skjule det, enn å være en god venn å fortelle det. Det er ikke sånn det burde være.
Jeg skjønner meget godt at ingen av mine venner liker han. Hadde jeg vært en god venn av meg selv, hadde jeg garantert tenkt på samme måte.
Så her sitter jeg. Hanna - dummingen selv. Hun som ikke greier å legge bort han som har vært utro to ganger.

Livet går opp og ned. Noen ganger failer man, andre ganger ikke. Jeg skulle virkelig ønske noen kunne se ting litt fra min synsvinkel også. Det er ikke like lett å være Hanna heller. Jeg er konstant redd for å gjøre noe som andre ikke liker, for å gjøre noe andre ikke ville ha gjort. Ja.. veldig feigt i grunn. Jeg er rett og slett for feig til å kjøre mitt eget løp. Selv om jeg failer og driter på draget, er jeg fremdeles meg, Hanna. Jeg blir kanskje kalt dum og hjernedød, men å faile flere ganger er en del av livet. Jeg er ikke den første som gjør det, og heller ikke den siste.  Jeg er møkk lei av at alle skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

"Du er ikke forelska i gutten, men i tanken på å være forelska."

- Hanna

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

18, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits