Konstant.

Livet suger for tiden. Selv om sola skinner, og folk smiler mer enn før, så virker hele livet dystert. Det er mange ganger jeg spør meg selv; Hvorfor har du ikke bare hoppet foran den jævla t-banen enda?
Og når jeg skal svare meg selv, så er alltid svaret: jeg vet ikke.

Jeg er konstant irritert, konstant på nippet til å begynne å gråte, konstant frustrert. Hvis det er glede der, så er det der et lite sekund, men alt annet tar over - og bryter det ned igjen. Jeg må puste dypt inn for å i det hele tatt få puste.
Det som plager meg mest er at jeg ikke vet hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sinna, jeg vet ikke hvorfor jeg er lei, jeg vet ikke hvorfor jeg er den jeg er for tiden. Jeg vet ikke hvorfor jeg er den jeg er..
Skulle ønske jeg kunne være noen andre, bare i 24 timer. Bare litt.

En dag skal jeg virkelig hoppe foran den t-banen, eller vent.. det virker vondt. Svelge alle pillene, så slipper vi alle det her. Fuckmylife.
~ Eva.

Én kommentar

Bollefisk

19.mai.2011 kl.05:04

Ikke hopp foran t-banen, tenk på personen som kjører den, h*n får skylda for det. Broren til en jeg kjenner kjørte trailer før, men orker det ikke lenger på grunn av alle som tar selvmord ved å kjøre rett mot traileren, man ødelegger så mye på den måten..

Men for all del; vil IKKE at du skal drepe deg selv på noen annen måte heller! Kjenner meg igjen i det du skriver, og håper du får det bedre etterhvert. "Hold on if you feel like letting go, hold on, it gets better than you know." Vet ikke hva annet jeg kan skrive. Gode tanker < 3

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

18, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits