Mad woman, bad woman.

-  Av og til så ser jeg på meg selv som et dårlig menneske. Og nå er det ikke snakk om det religiøse bablet om at jeg er et dårlig menneske fordi jeg har syndet. Det har jeg jo, så om det finnes et helvette så har jeg enveis billett allerede. Nå er det snakk om at jeg virkelig føler meg som et dårlig menneske.
Av og til så mangler jeg evnen til å holde galskapen i sjakk, ja vi er alle gærne - bare noen mer enn andre.
Galskapen i den forstand at jeg ikke greier å holde tilbake på alle de vonde tankene jeg får om mennesker jeg ikke liker.

Nå som jeg legger kortene på bordet, og innrømmer at jeg til tider er en sosiopat så må jeg riktig få fram at jeg har veldig mye empati og sykt mye kjærlighet innvendig. Jeg tenker ikke vonde ting om andre med mindre de virkelig fortjener det på alle mulige måter. Jeg er bare slik mot mennesker som er råtne innvendig. Men hvem er jeg til å klage over andre personer som er lik som meg? Tingen er; Mennesker som meg kan jeg forstå til det ytterste. Personen de misliker sterkt har som regel tråkket på dem helt til tålmodigheten rant ut, og når folk tråkker deg på tæra alt for lenge så er det noen som blir hevngjerrige. Jeg er en av dem.

Jeg kan altså være den mest åpne personen du noen gang har kjent, den som alltid gir deg ærlighet servert på et sølvfat - og jeg kan være den personen som alltid vil være der for deg. Dette er hvis du behandler meg på en bra måte. Hvis ikke... hvis du tråkker meg på tæra altfor lenge - kan jeg være det kaldeste menneske du noen gang har møtt. Jeg er en slik person som får alle som likte deg i mot deg, og bryter selvtilliten din sakte, men sikkert ned.

Om jeg må betale for at jeg blir så kald? Betale for at jeg fremskynner karma? Yes, sir. Karma slår meg bevisstløs innimellom. Okey, ikke bokstavelig. Jeg klemmer hendene mine. Jeg brenner meg. Jeg kutter meg. Jeg snubler. jeg knuser glass. For 70 graders varmt oppvaskvann på meg og får D10 i øye. Karma sparer ikke på kruttet, av og til så lurer jeg på om Gud har slått seg sammen med karma, bare for å gi meg en lærepenge. Så da helt til slutt er det vel bare å spørre seg selv; Er're verdt det?

Jau da.
~ Eva.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

18, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits