Nothing lasts forever.

Jeg holdt på å skrive; "endelig" tilbake. Men så innså jeg at det var fullstendig feil. Det er ikke noe endelig med å være tilbake - jeg vil ikke noe annet enn å dra dit igjen, og aldri snu hodet tilbake til Norge.

Vi var da borte i 15 korte dager. 15 varme dager. 15 dager fyll.
Det var en brefiende reise. Det å kunne være sin egen person i 15 dager, uten at foreldrene mine konstant ringte og lurte på hvor det ble av meg - om jeg kom hjem til middag - om jeg hadde spist noe i det siste - om jeg var hjemme til klokka 1. Ingenting. Jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville.

Det er vel ikke så særlig mye mer å si.. Det skjedde litt av hvert. Vi ble kjent med mange hyggelige mennesker, noen kjekke mennesker, og noen teite mennesker. Vår bestevenn var doskåla, og vår største fiende var varmtvannskranen.
Ingen ulykker, ingen uflaks. Livet var idyllisk.

God natt. Sov godt. Og en altfor sen; GODT NYTTÅR!
~ Eva.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

The love meadow.

The love meadow.

19, Oslo

Well, I don't know how you people do it. All that emotional chow-chow. It's exhausting.

Kategorier

Arkiv

hits